Kurdernes Venner

Det er min drøm

10815693_10152409696811123_684894963_n.jpg
Det jeg har skrevet førte meg tilbake til barndomstiden, da jeg solgte agurk, tomater og støvete druer på gata.

Som følge av tunge løft av frukt-kasser, hadde hendene mine sprukket flere steder. Savnet etter den tiden var sterkt tilstede, som igjen førte til at jeg druknet i tankene mine. Jeg gråt mye og ofte for mitt etterlatte hjerte.

Nå begynte klagene å komme. Jeg klager på det meste rundt meg, alt fra trærne, vannet, været, og til og med Gud. Årsaken til dette er at alt det umenneskelige i verden hadde gjort et sterkt inntrykk på meg og mine følelser. Det er vanskelig å glemme at mitt hjertes landsmenn lever i et brennende tilværelse, mens mine nye landsmenn lever i det ytterste grad av velstand.
Jeg letter desperat etter en som kan forstå meg, savner etter lukten av mitt lands jord og regn og ikke minst savnet etter min etterlatte hjerte!
Ja! En dag krigen går over men religionen er inne i hodene!
Krig, Religion, Krig, Religion......
En dag ser jeg mitt folk med et flagg under forskjellige farger " Det er min drøm"!

Skrevet av: Hazhir Goran