Kurdernes Venner

Kvinnedrap i Sør-Kurdistan

Nok en gang blir våre hjerter fylt av sorg og fortvilelse, våre følelser krenket og en uskyldig ung kvinne på 15 år brutalt drept av sin 45 år gamle mann. Donya Suleyman Hussain født i 1999, blir etter en telefon samtale med familien sin, hvor hun tar farvel med moren, skutt av sin mann. Like etter blir liket hennes funnet av politiet i nærheten av Maqloba fjell som ligger nord for Kalakachi i byen Duhok. Politiet bekrefter at Donya døde etter å ha blitt skutt ni ganger i kroppen. Drapsmannen er på rømmen.



Drap på kvinner har i de siste ti årene økt kraftig og dette bestialske fenomenet har preget det kurdiske samfunnet på en negativ måte. Det gjør at man tror at kvinnedrap er en tradisjon eller kultur hos kurdere. Det er ikke noe nytt at kvinner blir undertrykt og mishandlet i et manndominerende samfunn. Det er en rekke faktorer eller motiver som kan være årsaken til at kvinnedrap praktiseres i så stort og utbredt omfang i Kurdistan, blant dem familiens ære. Kvinner er omtalt som bærere av familiens ære og renomme og en hver utilbørlig handling som kan rakke ned på deres tradisjon og formalitet vil resultere i at kvinner blir møtt eller svart med vold og ender opp med å bli offer for disse barbariske holdninger.

Fattigdom og uvitenhet er andre faktorer som gjør at foreldre selger eller gifte bort sine barn med tvang i en tidlig alder. Etter denne handelen blir mannen den offisielle eieren og det gir ham full makt til å gjøre det han begjærer seg. Donya ble solgt for 3500 dollar etter at hun ble en gang i 2011 da hun var bare 12 år gammel lovet bort til naboen i retur for at broren hennes kunne gifte seg med naboens datter.

Religionen spiller også en avgjørende rolle i disse områdene. I noen religioner er kvinner fremvist som et halvt utviklet menneske og definert som mannens eiendom. De blir fornedret og sett på som svake, lettlurte og naive mennesker. Men når det gjelder ære og familiens respekt så står kvinners ansvar høyest i hierarkiet. Som følge av den type tankegang og praksis, har kvinner blitt fratatt deres grunnleggende rettigheter til liv og til å lære og utvikle seg. Kvinner blir diskriminert fra den dagen de blir født. De blir opplært til å leve og utvikle seg innen en begrenset ramme mannen setter. De blir oppvokst og opplært til å akseptere den skjebnen de blir tildelt og videreføre slike umoralske normer til sine barn.

I dag har den kurdiske regionen eget parlament. Det finnes over 40 politiske partier i tillegg til fri- og velvillige organisasjoner og kvinnelige foreninger osv.. som har aktiviteter i Kurdistan. Det ble også vedtatt en ny lov i 2012 som forbyr vold mot kvinner. Det finnes også islamistiske partier som protesterte mot denne loven og mente at bestemmelsen krenker koranen som i mange av sine vers oppfordrer til vold mot kvinner. Alt dette og hundrevis av kvinner blir årlig ofre for barbariske holdninger og tradisjoner.

Slik jeg oppfatter det så ligger hovedproblemet i lovløshet og ustabilitet i håndhevelse av regelverket. Det er behov for klare lover som beskytter kvinners rett til liv og til eget privatliv. Lovens ord skal tas på alvor og det er et ansvar som pålegges myndighetene. Rettssystemet har plikt til å sette standard for moralske handlinger og skape demokratiske verdier i samfunnet. Mennene skal lære at kvinner i likhet med dem har krav på likebehandling og likerettigheter og at kvinner ikke er slaver og heller ikke gjenstander som kan eies. Vi har alle en plikt til å bekjempe uvitenhet og barbariske holdninger og skape demokratiske og moralske verdier i det kurdiske samfunnet.

Drapene på Donya og Dua og mange andre uskyldige kvinner har ristet menneskeheten. Havet er fylt med blod av uskyldige kvinner, himmelen er svart og samvittighetsfulle mennesker er i sorg.

Hvil i fred, Donya og Dua. Dere blir aldri glemt!

Av: Shahu Nouri