Kurdernes Venner

Her er det nye Dubai.

ERBIL, KURDISTAN (Aftenposten): På en liten generasjon er Kurdistan forvandlet fra en liten landsby uten telekommunikasjon og motorveier til en av verdens raskest voksende økonomier. Cem Saffari ser ut over byen fra toppetasjen i det 23 etasjer høye hotellet han arbeider i: Byggekraner og nye boligkomplekser i alle retninger. Han legger ikke skjul på hvor stolt han er når vi spør hvorfor han flyttet fra en bekvem tilværelse i London for å overta en jobb i Kurdistan, den selvstyrte regionen nordøst i Irak. Her er et voksende og utfordrende miljø som jeg liker, og pionérer vinner alltid, forklarer han med en stemme som ikke avslører noen tvil om valget han gjorde.Det innebærer en viss risiko å investere i dette området, men vi tror omsetningen vil ta seg opp. Saffari er en middelaldrende mann fra Tyrkia, upåklagelig kledd i mørk dress. Han arbeider som direktør for forretningsutvikling i femstjernershotellet Divan i Erbil, hovedstaden i iraksk Kurdistan. Hotellet, som kostet anslagsvis 480 millioner kroner, har en blanding av orientalsk og vestlig stil. Det er første utenlandsinvestering for en ambisiøs, tyrkisk gruppe som driver ni hoteller i hjemlandet.

Luksus:

Med 228 rom som varierer i pris mellom 3000 og 90.000 kroner natten, satser hotellet på den økende tilstrømningen av forretningsfolk som investerer i en region som kan oppvise noen av de raskeste økonomiske vekstratene i verden. Mens resten av verden slet med resesjon, vokste økonomien i Kurdistan med 8 prosent i 2011. Veksten drives frem av utbyggingen av gass- og oljeforekomster anslått til 45 milliarder fat. I 2012 og 2013 registrerte lokale myndigheter en vekst på 12 prosent, et tall som gjør Kurdistans økonomi til den nest raskest voksende i verden, etter Mongolia.Som regionens hovedstad nyter Erbil størsteparten av et oppsving som har fått prisene på tomtegrunn til å skyte i været. Boligstrøkene brer seg utover i de tomme utkantene av byen. Her tilbys toetasjes hus til over 6 millioner kroner, shoppingsentre skyter opp som paddehatter, og luksusbiler som Porsche er endelig i ferd med å innta byen.

«Nye Dubai»

Aksjebørsen åpner i disse dager, etter at prosjektet ble satt på vent i flere år. Den raske veksten har ikke overraskende gitt Erbil tilnavnet «nye Dubai».Lokale myndigheter foretrekker imidlertid å definere Kurdistan som «det andre Irak». Med dét vil de understreke den sterke kontrasten til de sekteriske drapene og daglige bombeattentatene som fremdeles herjer resten av landet.Med unntak av et selvmordsangrep som krevde seks liv i Erbil i september i fjor, er sikkerheten som Kurdistans regionale regjering har greid å opprettholde, definitivt en av hovedårsakene til det økonomiske oppsvinget. Takket være en etnisk homogen befolkning og egne væpnede styrker er regionen blitt et trygt tilholdssted for mange irakere og minoritetsgrupper, særlig kristne, som har flyktet fra volden i Mosul og Bagdad.Selv om det politiske og militære selvstyret går tilbake til slutten av første gulfkrig i 1991, er det først etter 2003 at Kurdistan har fått mulighet til å blomstre. Det skyldes ikke minst at de økonomiske sanksjonene mot Irak ble opphevet.I 1991 var Kurdistan som en stor landsby, minnes Fatih Ali Almudaris, rådgiver i det lokale handels- og industridepartementet. Vi hadde hverken telekommunikasjon eller motorveier, og bare et par sykehus. I dag er det 17 utenlandske konsulater her, samt syv universiteter og to internasjonale flyplasser med direkteruter til byer som Wien, Frankfurt og Stockholm.

Alle fasiliteter:

Erbil byr på alle de attraksjoner som kjennetegner en moderne by. I shoppingsentrene tilbys merkevarer som Rolex og Armani, og her er italienske pizzeriaer, kinarestauranter og sushibarer. Lokale myndigheter er klar over at oljen alene ikke kan opprettholde takten i utviklingen på lang sikt, og har i tillegg begynt å investere i turisme. Blant annet restaurerer de nå byens hovedattraksjon, den massive festningen som ligger på en høyde over gamlebyen og sentrum. Her har det bodd folk siden 2300 f. Kr. Nå kommer det nye boutiquer, restauranter og kunstgallerier. Selv om kurderne fremdeles er takknemlige overfor USA for invasjonen som befridde dem fra Saddam Husseins åk i 2003, er det andre land som har vært raskere til å utnytte de nye økonomiske mulighetene i Kurdistan. Først og fremst Tyrkia og Iran. Tyrkisk kapital står bak mer enn halvparten av de nesten 1200 utenlandske selskapene som er registrert her.

Smart strategi:

Tyrkia har lenge vært motstander av en uavhengig kurdisk stat som kunne friste Tyrkias egne kurdere, men like fullt har landet investert i iraksk Kurdistan i årtier.Dette engasjementet kan også tjene politiske interesser dersom dette autonome området en dag skulle bli uavhengig og begynne å kreve selvbestemmelse for de 28 millioner kurderne som lever i Tyrkia, Iran og Syria. Tyrkernes plan er smart: De vil gjøre denne regionen økonomisk avhengig av dem, for så å vingestekke den politisk, sier en utenlandsk forretningsmann i Erbil.Hittil har imidlertid ikke lokale myndigheter prioritert en kurdisk statsdannelse. De har nok å gjøre med å holde liv i den økonomiske utviklingen.Mangel på lokal kompetanse har delvis forsinket veksten og tvunget myndighetene til å friste utenlandske aktører med fordeler som skattefritak i ti år, billig tomtegrunn, full eiendomsrett til bedriftene og rett til fri utførsel av overskuddet. Dessuten en helt ny næringsfilosofi.Alle de statlige selskapene er privatisert, og vår økonomi er definitivt orientert mot det frie marked, sier Dara al Khayat, som leder Kurdistans handels- og industrikammer. Han har selv arvet et økonomisk imperium, han fremstår i dag som en av Iraks rikeste menn og er et levende eksempel på denne regionens økonomiske muligheter.Like fullt er det også noen faktorer som hindrer utenlandske aktører i å investere i Kurdistan. Bygningsmaterialer og en del basisvarer som ferdigmat, er for det meste importert og dyre fordi det mangler lokalt næringsliv. Dessuten nevner noen forretningsmenn, underhånden, at korrupsjon er et problem i flere sammenhenger.

Dragkampen om oljen:

Men aller verst er det at striden om oljen mellom Kurdistan og regjeringen i Bagdad henger som en mørk sky over regionens fremtid.Mens grunnloven gir Kurdistan rett til å motta 17 prosent av Iraks totale oljeinntekter, nesten 600 milliarder kroner i 2012, er Erbil og Bagdad uenige om hvem som har myndighet til å avgjøre kontrakter og lisenser for utbygging. Sentralregjeringen annullerer systematisk avtaler som Kurdistans myndigheter inngår, uten deres samtykke:I 2012 sa de at avtaler inngått med Exxon Mobil og Chevron var ulovlige, og de to amerikanske oljegigantene ble utelukket fra søkerlisten til neste runde med utbyggingsrettigheter i Iraks oljevirksomhet.Regjeringen i Bagdad er for svak til å iverksette vedtak mot Kurdistan, så oljeutvinningen fortsetter. Men sentrale myndigheter svartelister effektivt alle oljeselskapene som driver her ved å ekskludere dem fra konkurransen om utbygging av felter andre steder i Irak, ifølge en diplomatisk kilde i Erbil.

Verdifull stabilitet:

Men selv om den politiske tautrekkingen så langt har hindret mange utlendinger fra å gjøre forretninger i regionen, er kurdiske myndigheter sikre på at stabiliteten i Kurdistan vil tiltrekke seg flere investorer på lang sikt. Her hos oss kan alle som har en idé, bli den første til å sette den ut i livet. Det er et jomfruelig territorium, ikke som i Europa. Det forklarer 32 år gamle Jamal Penjweny, kunstner, fotograf og næringsdrivende.Opprinnelig var han sauegjeter fra fjellandsbyen Penjwen, før han bestemte seg for å flytte til Suleimania for ti år siden. I dag driver han en rekke virksomheter, alt fra å gi råd til oljeselskaper til å drive en liten kafé i sentrum. Som fotograf har han stilt ut sine nyeste arbeider, «Irak flyr», i noen av de viktigste galleriene i Europa og USA. Penjweny er dermed et perfekt eksempel på hvordan en kreativ sjel nå for tiden kan lykkes i Kurdistan. Dette stedet har endret seg veldig de siste ti årene. Før var vi ikke vant til å forestille oss noe på andre siden av fjellene, forklarer han, der vi sitter i hagen til hans nyåpnede kafé og ser mot fjellkjeden som omkranser Suleimania. - Ikke bare økonomien har vokst raskt, men også mentaliteten blant folk. Vi er mye mer globalisert enn før.

Kulturelt sentrum.

Om Erbil er den økonomiske hovedstaden i Kurdistan, kan Suleimania ikke desto mindre hevde sin egen rolle i utviklingen av regionen. Hovedkontoret til Asiacell, et kurdisk selskap som er blitt en telekom-gigant i hele Irak, ligger her. Byen opplever sin egen byggeboom, der silhuetten til Grand Millennium hotell dominerer sentrumslandskapet.Her er kvadratmeterprisen på tomter høyere enn i New York, skryter kurdiske politikere. Men trass i all utviklingen som pågår, er Suleimania bedre kjent som det kulturelle sentrum i regionen og den kurdiske identitetens vugge. Den var flere ganger truet under det forrige regimet.Amna Suraka («røde fengsel»), et dystert og truende bygningskompleks der Saddams sikkerhetstjeneste fengslet og torturerte politiske fanger fra området, ligger der som et grotesk eksempel på hva kurderne måtte gjennomgå for å bli det de er i dag.

Fengsel ble museum, militærleir ble park:

Fengselet ble stormet av lokale krigere i 1991, og er nå gjort om til museum der folk kan se blant annet hvordan tortur-teknikkene virket. I kjelleren er det en fotoutstilling som viser ofrene til al-Anfal, den tre år lange militære kampanjen som Saddam Hussein startet i 1986, og som førte til at titusenvis av kurdere ble drept og 4000 landsbyer ble ødelagt.Museet tar imot flere skoleklasser hver dag, der det ligger ved siden av en tidligere militærleir som er gjort om til park. Hensikten er å symbolisere den nye æra som regionen opplever. Den viser også betydningen av en innsats som ingen økonomisk utvikling noen gang kan matche.Det gir en spesiell følelse å jobbe her. Dette var en av de viktigste innretningene for å utviske kurdisk identitet, forklarer museumsdirektøren Ako Ghareeb Maroof. Han tilbrakte selv syv år i fjellene som en peshmerga, slik de lokale frihetskjemperne kalte seg. Utviklingen som pågår nå, er god, men den virkelige drømmen for meg er å få leve i et fritt land. Vi forsvarte alltid våre røtter og vår kultur. Det vil vi fortsette med, bestandig, sier han.

Kilde:http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-det-nye-Dubai-7435655.html#.UtvbERDsTIV