Kurdernes Venner

Kjære Isabella Durant, visepresident i Europa-Parlamentet.

Tross myndighetenes forsøk på å framstille oss som et voldelig og usivilisert folk,er vi, det kurdiske folk i Iran, pasifister som søker fred og frihet og et fredelig liv i vårt land. Når enn det har vært lite håp om forandring og reform har vi forsøkt å finne fredelige løsninger gjennom toleranse.våre mål er ikke uoppnåelige.Vi ønsker grunnleggende rettigheter, som retten til å stemme og bli valgt .Men myndighetene har marginalisert oss. Vårt folk,som andre folk i Iran,tok del i den iranske revolusjonen i 1979 med håp om et bedre liv,men allerede de første årene etter revolusjonen ble vi diskriminert og betraktet som "de Andre".Vi deltok også i reformasjonsprosessen under tidligere president Khattani.Nå,8 år etter at reformistene ble fjernet fra makten, stemte vårt folk i favør av Irans nåværende president, Hassan Rouhani, med håp om forandringer enda en gang. Men etter de første månedene av Rouhanis lederskap svant vårt håp grunnet myndighetenes respons på våre krav. vårt folk søker å delta i de politiske prosessene men har støtt på alvorlige hindringer på veien. Irans kurdere teller mer enn 10 millioner mennesker og lever i 5 vestlige provinser. I grunnloven er noen av våre rettigheter og krav nedfelt i artiklene 3,15,19 osv. men vi er nektet å komme inn i de styrende organer hverken som ikke-valgte eller valgte representanter. Vi som er en gruppe av kurdiske aktivister, forlanger like muligheter som andre iranere i alle aspekter av Irans politiske liv.Vi oppmuntrer vårt folk til å delta i dagens politiske prosesser og har etablert flere institusjoner og samarbeidsgrupper, men vi har ikke kunnet operere fritt. I de siste månedene og etter valget av Rouhani har vi søkt om å danne en lovlig organisasjon, men en lovlig organisasjon,men det har til denne dag ikke kommet noen respons fra myndighetene. Med valget av Rouhani har det vært en positiv atmosfære av forandring, men det synes som det blant øvrigheten fremdeles er mange som ønsker å motarbeide våre krav. Endatil har menneskerettighets-situasjonen forverret seg i visse tilfeller. 
Det er mange aktivister, journalister og andre aktivister som blir holdt fengslet. De betrakter våre krav utefra et sikkerhetsperspektiv. Fortsettelsen av den nåværende sikkerhetsatmosfæren og henrettelser og fengslinger har økt det politiske gapet mellom myndighetene og folket, og myndighetene ser fremdeles på kurderne utefra et sikkerhetssynspunkt. Fra en økonomisk synsvinkel har iransk Kurdistan blitt holdt tilbake i fattigdom på en slik måte at de kurdisk befolkede provinsene regnes som de minst utviklede områdene i Iran.Vår del av BNP per capita, og deltakelse i det lokale styre, er liten og har bidratt til å øke vår fattigdom og diskrimineringen av oss, og denne situasjonen leder til vold. Når det gjelder Yaresan-folket, som er et gammelt folk i Iran, som har den største befolkningen etter de iranske sunniene, hindret at fundamentalisme og vold har fått grobunn. Med vår kunngjøring om nasjonal forsoning og vår inntreden i dagens politiske prosess, forsøker vi å bidra til å eliminere volden i vårt samfunn og inviterer andre folk i Iran til å følge fredens og demokratiets vei.Vi forventer at internasjonale menneskerettighets-organisasjoner i samarbeid med Irans Islamske Republikks lovgivende - og politiske institusjoner krever implementering av grunnlovens artikler om minoritetenes rettigheter i samsvar med demokratiske verdier, sosial rettferdighet, og en balansert utvikling.

Med vennlig hilsen, En gruppe sivile kurdiske aktivister i Iran,15 desember,2013.

Av: Daniel Kadrpour