Kurdernes Venner

Choni, bashi?

066 fullbolig
Med et åpent sinn reiste jeg til et land jeg visste mye om i teorien, sier Tommy S. Marthinsen fra Kvelde. Hvordan møtet med det virkelige Kurdistan opplevdes, deler han med oss her: «Sammen med mine kurdiske venner, trådte jeg land i varme Sulaimany – et trygt og kurdisk område i Nord – Irak. Og ordet trygghet må jeg nesten legge litt trykk på, for jeg har aldri følt meg tryggere noensinne. Selv om jeg reiste med kurdere, tror jeg nesten jeg ville ment det samme uten dem.

Et sterkt folk:

Det er et privilegium å kunne få bo to flotte uker med familien Rashid, som fulgte de beste kurdiske skikker ved å vise meg sin varme gjestfrihet. De lot meg få oppleve landets fantastiske natur. Kurdistan er et mektig fjelland hvor fjellene troner majestetisk rundt byene, og dermed bidrar til å bygge en kurders sjel og stolthet. Kurderne har lenge vært et undertrykt folk under Saddams grådige klo. Han hadde som mål å utrydde folkeslaget og gjøre sin rase dominerende. Men som kjent, motgang gjør mennesker sterkere, og kurderne har virkelig styrke. De bygger opp landet til det mer moderne i en stor fart.

Sterkt museumsmøte:

Vi besøkte byen Halabja med museet som har bevart bilder fra den grufulle hendelsen som skjedde i 1988. Ali Hassan al- Majid under Saddam Husseins regime, var ansvarlig for giftgassen som hadde som mål å utrydde det kurdiske folket. Giftgassen drepte, store og små. 5000 mennesker døde, og nesten 10.000 ble skadd. Museet gjorde sterkt inntrykk etterfulgt av besøket på den store gravlunden.

Trafikkaos!

Tilbake til Sulaimany, kan det med norske øyne se ut som kaos angående trafikken. Tut og kjør på kryss og tvers, men lite aggresjon lell. Og det sier jeg som er nærmest allergisk mot 10-km/t-under-fartsgrensa på Lågendalsveien - og med et kreativt, men dårlig ordforråd i den sammenhengen. Det som var utrolig behagelig er at det absolutt ikke foregår masing og pruting på handleturene, slik du ellers kan få mer nok av i enkelte arabiske land.

Shopping og pruting:

I Kurdistan kan du gå i ro og fred i de små butikkene, uten å bli dratt i skjorte-ermene og få et glass te i hånda, som du senere må betale for. Den prutinga jeg opplevde her, er den samme prutinga som i Norge... men så er behovet for å prute på varene i dette landet strengt tatt ikke nødvendig. Du får det meste til en bra pris både når det gjelder klær og mat. Og som den store mat-entusiasten jeg er, så fylte jeg opp med så mye krydder jeg turde å ha med i kofferten hjem - til en meget billig penge.

Ukas høydepunkt:

Høydepunktet i uka her nede er fredagen – Heynî. Da fylte vi opp Nissan pick-up’en med festkledde mennesker og kasser med mat, og kjørte i kø opp i fjellene. For da var det fest. Grilling av lam og kylling som var tredd på spyd over glødende kull, de friske, smaksrike grønnsakene og ’mastaw’ – yoghurt blandet med vann og litt salt. Alt dette skulle inntas i store mengder - ingen går sultne herfra. Som vanlig skikk kommer ’chai’ rett etter maten, og litt lenger utpå kommer all frukten.

Når dette er over, skal den tradisjonelle dansen i gang. Gamle, unge, kvinne som mann, står side om side og danser til kurdiske trommer. Så mye glede og latter og fotografering har jeg kun opplevd en gang før, og det var feiringen av ’Newroz’ på Nestun i Brunlanes i mars.

Tur til Hewler:

Utfrodringa der nede kan nok være språket. Engelsken er på full fart inn i skolen, men det kan nok ta noen år til før man merker det på gata.Du kan besøke Hewler, som ligger ca 3 timers kjøring fra Sulaimany og er Kurdistans hovedstad. Her er det mer moderne, da det ble innvilget mer penger til oppbygging av byen her etter krigen. Hewler er en flott by med arkitektur blandet av eldgammelt og helt nytt, men som likevel har et tydelig moderne preg over seg. Jeg fikk erfare hvor varm en julidag kan være. På dagsbesøket i Hewler gikk vi fra en bil som holdt rundt 18 grader, og rett ut i 45 varmegrader. Et par sekunders sjokk.Vi fant en herlig fiskerestaurant der man velger ut fisken – Masi - i et akvarium, og spiser den grillet etterpå. Nam-nam!

Smakfullt kjøkken:

Jeg fortsetter gjerne inn i matpraten, for maten er et kapitel for seg sjøl og kan anbefales på det varmeste. Kjøttet er ofte av smakfullt lam og saftig kylling. Det er sunn mat til rettene, og med det mener jeg friske og ferske grønnsaker og urter til hvert eneste måltid. Ved siden av risen, kjøttet, brødet og grønnsakene er det alltid en bolle med belgfrukter i velsmakende sauser og supper. Er du var for sterk mat, trenger du heller ikke å bekymre deg.Maten blir servert på en voksduk på golvet i private hjem. Alltid med et tynt, hvitt brød kalt nan-tiri og/eller nan-sadji. Oliven, sitroner, tomater, løk og agurk er like fast tilbehør til måltidet som man kan finne poteter ved det norske middagsbordet. Og før du forlater hjemmet i Kurdistan, blir det servert store messing-fat med nyvasket frukt som vannmelon, ferske aprikoser, moreller, druer, epler og ferske fikener.

Kurdiske nisser:

Jeg følte en trygghet i Kurdistan, og det kom kanskje at jeg erfarte at det er et liberalt samfunn når det gjelder religion. Jo, de har sin islamske, kristne og jødiske tro her, men du blir nesten bare minnet på at det er et islamsk dominert land først når bønneropene legger et ekko over byen.Det morsomme var å se en julebutikk med salg av nisser og engler borti gata. Også kirker og synagoger har sin plass i landet, om enn i et lite omfang.Jeg hadde en opplevelsesreise jeg aldri kommer til å glemme, og har fått et møte med en kultur og et folk som vet essensen av hva gjestfrihet er.Jeg møtte et fantastisk Kurdistan, med sin enorme natur og fjellheim, mange historiske severdigheter og et land i stor vekst.

Zor-supas, Tommy S. MarthinsenTommy