Kurdernes Venner

Kurdiske forskere i Stockholm.

20131
Et Stockholm i høstfarger ønsker i disse dager kurdere og venner av kurdere velkommen til Den tredje kurdiske vitenskapkonferansen. Her legges det fram resultater av forskning på og av kurdere og kurdiske områder. Hensikten er å undersøke hvordan kunnskapen til de mange velutdannede eksilkurderne kan bidra til å bygge morgendagens Kurdistan.
bwzyk-fiuaamdqt

Konferansen finansieres av den kurdiske regjeringa i Nord-Irak, som også er representert av flere ministre. Mye av materialet som presenteres tar naturlig nok utgangspunkt i dette området, det eneste internasjonalt anerkjente området som idag styres av kurdere. Men mange av deltakerne på konferansen kommer fra de kurdiske områdene i nabolandene.
Landbruksminister Serwan Baban fortalte om de problemene den kurdiske regionen står overfor når det gjelder matproduksjon. Det kurdiske Nord-Irak har tradisjonelt vært et kornkammer som har forsynt både Irak og nabolandene med korn, grønnsaker og meieriprodukter. Idag ligger jordbruket nede, rammet av en serie ulykker. Under Baath-partiets kampanje mot kurdere på 1980-tallet ble tusenvis av landsbyer lagt øde. Hundretusener av mennesker ble massakrert og de overlevende jagd inn til byene. Under den internasjonale blokaden av Irak på 1990-tallet sørget olje-for-mat programmet for at det ikke var bryet verdt å drive med lokalt jordbruk, og på 2000-tallet har den oppblåste oljeøkonomien gjort det altfor lett å kjøpe landbruksprodukter fra naboland som Tyrkia og Syria. Ministeren kunne likevel skryte av at Kurdistan nå produserer mere korn og poteter enn regionen selv forbruker, mens produksjonen av tomater og andre grønnsaker fortsatt er for liten
Kurdistan er dessuten rammet av klimaendringer og ørkenspredning, godt hjulpet av den systematiske avskoginga Baathistene gjennomførte som ledd i sin nådeløse krigføring mot kurdisk gerilja. Vann-forsyning er derfor også et alvorlig problem, grunnvannet tappes ned og vannføringa i de store elvene reduseres av demninger i Tyrkia, Syria og Iran.
Kurdistan har satset mye på å bygge opp et undervisningssystem, antallet universiteter er økt fra 1 i 1992 til over 30 idag. Dessverre har mange av disse lærestedene ikke høy nok kvalitet, noe de mange kurdiske professorene i Europa og Nord-Amerika inviteres til å gjøre noe med.
En viktig bolk i programmet var viet til den kurdiske ministatens økonomi. Professor Almas Heshmati advarte mot avhengigheten av oljeinntekter og pekte blant annet på Norge som eksempel på et land som forvalter sine oljeinntekter på forsvarlig vis. Mange av problemene oljeinntektene skaper er vel kjent fra norsk debatt; ikke minst den manglende utviklinga av andre industrigreiner. Heshmati hevdet at det i Kurdistan ikke engang finnes synåler som er lokalt produsert, langt mindre større og mere avanserte industriprodukter. Etter foredraget spurte jeg om forholdet mellom kurdisk oljepolitikk og klimapanelets konklusjoner, uten å få noe konkret svar. Flere innledere drøftet mangelen på moderne infrastruktur på slike områder som vann og kloakk og offentlig transport. Det finnes planer for bygging av bybaner i d e tre største byene, men pr. idag er taxi den eneste fungerende kollektivtransporten både innen og mellom byene. En norsk forsker var også til stede: Erlend Paasche la fram foreløpige resultater fra sine studier på ulike faser i migrasjonen fra Nord-Irak til Europa.kurdishcongress.org/



Av:HjemJan Bojer Vindheim

Kild:kurdishcongress.org/